Det begynner å nærme seg meg storm skritt, hodet mitt har ikke helt forstått det enda, det gjør det vel ikke før jeg står der...Jeg må ha sovetabletter for jeg er redd for å tenke for mye når jeg så sitter på det flyet, det kommer til å ta 14 timer, det er 14 timer å tenke på hvilken galskap jeg har dradd meg selv inn i og om det er lurt og hva det er som feiler meg og om jeg har lekt for tøff og at jeg i så tilfelle ikke har noe annet alternativ enn å bli tøff og allemulige tanker som kan poppe opp i hodet mitt mens jeg sitter der på flyet som har destinasjon på den andre siden av planeten...

Men nå er jeg er i danmark, jeg har gitt ut mange klemmer, mange farvel, men det er fremdeles en del tilbake. Jeg kommer til å savne disse menneskene, den danske familien min...

Jeg fikk møtt June, jeg fant henne på nettet. Hun var den den eneste jeg skrev til ,eller nei, det var en til. Jeg valgte henne egentlig bare for hun het det samme som en av mine gode venninner i norge. Det var ingen feiltagelse, det var et hit! Så det endte med at vi satt sammen i botanisk hage og røyket joints og drakk øl og snakket om gutter og reise og hva ellers som falt oss inn i flere timer. Det var digg, hun var digg, og jeg skal møte henne der nede, hun kommer bare litt senere enn meg...

Men vi skal til Koh Phan Nan sammen, og jeg tror ikke jeg kunne ha funnet noen bedre å reise dertil sammen med!...