Eventyret Ko Phan Nan gaar mot slutten. Vi har hatt noen vakre dager hos Ann paa Ko Ma diving resort sett bort fra at det har regnet nesten like mye som i Bergen paa disse tider. Og stakkars June har vaert syk og lagt med feber fanatsier og det som vaerre er.

Kath og Debbie tok avsted til Phuket dagen etter vi ankom stedet, tror Kath ikke klarte mere av utette tak og harde senger og utendors dusjing, men vi ble...

June ble gradvis bedre og den siste dag naar endelig DVD|en virket ble tilbrakt paa puter foran TV|en kikkende paa fight club og white chicks og dertter intens lesning i The Da Vinci Code som har blitt det nye hit hos oss begge.

Jeg har faatt kick paa aa lese boker igjen etter en saa altfor lang pause og har erhvervet meg et par som skal leses paa veien. Neste er Fear and Loathing in Las Vegas, en bok jeg saa altfor lenge har utsatt aa gaa til angrep paa. Etter det en bok om Pol Pot regimet, noe som er passende siden Kambodia er neste maal.

Det ironiske med det hele er at med min ankomst her har jeg fryktet mange ting, politiet, aa bli ranet, aa miste Visa og pass og jeg vet ikke hva, aa bli dopet og voldtatt paa full moon, aa bli lurt inn i lugubre affaerer og alt mulig vaerre shit naar det viser seg at den storste trussel har vaert og fremdeles er noen flygende blodsugende jaevler som jeg saa tydeligvis ikke taaler og ender opp med saar paa storeelse med...hehe...ping ping baller...og det klor og det klor som faen. Jeg har smurt meg inn i salver som faar meg til aa lukte som en gaaende tiger balsam...

Saa en avgjorelse har blitt tatt. Malaria tabletter skal spises, begynner jeg aa hallusinere eller aa faa selvmordstanker er det ingen annen utvei enn aa kle seg inn i et myggnett og haape paa det beste. For de her dyrene de digger meg..som faen. Og June loper rundt med intet saa mye som en liten scratch paa sitt legeme der jeg ligner mer og mer paa en spedalsk med klo problemer...Fuckin flyvende motherfuckers av dimensjoner!