Meg og June forlot hverandre i Thong Sala, hun ville gjerne tilbake til Haad Rin, men jeg gadd ikke, orket ikke tanken paa mere buckets, heller mer en ren seng, en varm dusj og her e da! Noe som jeg ogsaa gjorde, laa meg inn poaa et vidunder av et hotell, som etter norsk standard ligger under middels, men for min standard godt over i luksus. Hadde rene sengklar, varm dusj og en myk dobbelseng for meg selv som jeg bredte meg. Man skal ikke overvurdere aa faa en varm dusj etter aa ha hatt kalde i godt over 2 uker, saa aaaah, meg og den dusjen hadde en kosmisk opplevelse som varte i godt over en time...sweeet!

Dagen etter motte jeg June til frokost og deretter skilte veier nok en gang, hun mot Krabi, jeg mot Bangkok. Man skal konsentrere seg for aa vaere alene paa disse trakter saa jeg fant meg en ny venn paa veien, en franskmann som jeg hengte ut med mine siste dager i Bangkok...Cruiset rundt i byen og var oppe i det hoyeste hus i bangkok og drakk singapore sling og tok masser av bilder!...Kjopte ny minnebrikke til kameraet mitt paa 1G og presterte deretter aa slette alle bildene jeg hadde tatt i thailand. AAAAUCH! Men jeg har uploadet noen paa denne siden saa alt er ikke tapt, men faen for en tragedie, for en smerte...saa derfor er det mangel paa bilder for tiden, men det kommer, bare vent...

Tidlig en ukjendt morgen trappet jeg opp for aa ta bussen til kambodia, fremdeles godt beruset paa Sang Som whiscy og uten sovn, for det jo alltid den beste teorien...Saa kan jeg sove paa bussen!

Noe som gikk fint frem til Poipet, grensebyen, men der startet helvete. Det forste som skjer er at jeg blir buttfuct av en kjempesnill kambodiansk grensevakt som sier at landet ikke bruker dollar mere grunnet regerings skifte og ladidadi og mye bedre kurser enn i Siam Reap og det ender opp med at jeg veksler et par dollar og faar den vaerste kursen i manns minne...Riel er forresten et helvete i seg selv og egentlig bare aa holde seg unna!Auch..igjen...

Saa bare det tilbake paa veien, denne gangen i minibuss, uten noen form for air con eller vifte eller noe tilsvarende. Bare vindu, men dette var bare starten...Jeg har aldri i hele mitt liv nott paa noe lignenede og om jeg maa finne et ord paa det saa er det rette ordet...traktorvei...Det fantes ikke asfalt, kun jord, med store huller over det hele, og vi snakker ikke i faatall, og heller ikke i smaa dimensjoner...i 7 timer, avbrutt av 2 timers venting paa aa faa en lastebil over broen etter at den hadde falt gjennom...balanserende paa to stokker...De 2 forste timene er det moro og man foler at naa, naa er man virkelig ute og reiser, etter 4 timer gaar moralen hurtig nedover, og vel fremme er den ikke eksisterende...

Vi var fremme paa Sunrise guesthouse kl.3.30 paa natten, noe som ikke helt stemte overens med at damen paa reise byraaet sa jeg kom til aa vaere fremme kl.8...jeg flyttet sammen med 2 sote jenter fra Nederland, Lotta og Sveits, Karin, som jeg har hengt ut sammen med siden...Guset houset er fint nok i seg selv, men etter aa ha bodd der 2 dager kom lukten, den forferdelige lukten. Tror det har noe med fukt eller sopp eller noe, jaevelig er den i hvert fall og den kom fra badet...Folkene som har stedet er meget hyggelige og loper rundt og serverer mat med saann ca 1-2 timers ventetid, og ris vin naar kvelden kommer, uten ventetid...Risvin er det man paa godt norsk kaller hjemmebrent og blir servert i vann flasker og har en merkelig ettersmak, men det funker...som faen...

Kambodia er ikke som noet annet land jeg har besokt, og ligner ikke Thailand paa noen maate selv om Siam Reap er meget turist aktig. Mega hoteller paa den ene siden av veien og smaa treskur paa den andre...Karin mener det ligner India, noe som jeg for saa vidt ikke vet noenting om siden jeg aldri har vaert der...Det er ingen gatelys og strommen gaar hver dag i noen timer, som igjen resulterer i hele gater med stearinlys som eneste opplysning...utrolig vakkert...Veier er heldigvis bedre enn den jeg motte paa paa veien dertil, og det er til og med asfalt noen steder i stedet for rod jord! Slaa den du! Langs veiene selger de bensin fra glass flasker og jeg har endelig funnet et folkeslag som sitter paa samme maate som meg, i grupper langs gatene. Og saa har jeg faatt kick paa en frukt ved navn Rampatham eller noe i den duren, et tygg og du er hekta, selv om den ser alt annet enn spiselig ut...

Paa siden av veien er det boder der de selger alt fra bensin fra flasker til baguetter. Kambodia var en tidligere fransk koloni og baguetter er det store hit og kan kjopes overalt. Noe som er sinnsykt herlig siden brodet i Thailand minner om hveteboller..

Dagene har gaatt med aa henge ut paa Angkor Wat og kjore rundt med en tuk tuk mann som koster 10 dollar dagen. Er en spes folelse aa ha en privat sjaafor og man foler seg litt som et rikt svin der man sitter. Det er tiggende barn over det hele som prover aa selge deg alt fra postkort, floyter og vann, og prover aa faa deg til aa kjope hvis de vet hoved staden i det landet du kommer fra. Og de prover seg paa aa stjele penger med aa gi deg tilbake mindre eller bath eller noe tilsvarende...Det er ogsaa noen par tiggere, men ikke saa altfor mange...Jeg har heller ikke sett saa mange mine ofre, men det har vaert noen, men ingen barn enda. Takk og pris, tror det er vaerre i Phnom Phen, men bare en teori...



Angkor Wat er det mest utrolige jeg har sett i hele mitt liv! Masser av templer gejmt bort paa et mega areal langt inne i jungelen. Ble bygget fra rundt aar 900 til 1300 og fungerte som hovedstad i et stort imperie som inneholdt de omliggende land, thailand, laos og vietnam. Byen ble fra flyttet paa grunn av invasjon og krigeri en gang paa 1300 tallet og ble oppdaget paa ny av en fransk biolog som hadde forvillet seg inn i jungelen paa leting etter dyr av funkye karakter en gang rundt midten av 1800 tallet. Templene er baade hindu og buddistisk avhengig av hvilke tids periode de ble bygget og hvem som bestemte paa den aktuelle tid. Angkor Wat er det storste av dem alle, faktisk det storste relgiose byggverk paa jordens overflate...



Jeg kjopte meg et 3 dagers pass og brukte masser av tid paa de forskjellige steder, saa soloppgangen fra Angkor 2 ganger. Den ene dagen fra turist stedet, den andre dagen besteg jeg hele byggverket og stod paa toppen naar solen sendte sine straaler utover en ny dag. Kikkende ned paa alle turistene som ofte er der bare for aa faa et bilde fra soloppgangen med seg selv i og deretter fortsetter videre som gjor at du stort sett ahar det hele for deg selv om du er tidlig ute. Ogsaa rundt middagstid er en god tid for daa reiser de fleste paranoide turister tilbake til hotellet for aa spise.



























Besokte det lokale marked og har kjopt meg noen fine anheng og faatt massage fra blinde mennesker. En surrealistisk opplevelse som innebaerer at mennesker strekker og trykker og knar deg inn i zen....for 4 dollar pr. time....mmm

Hadde noen utrlig vakre dager som har vaert fylt med sol hver dag. Aftenene gikk med paa aa henge ut sammen med jentene som ofte laa seg tidligere enn meg og eller Jeff fra Alaska som deler min interesse for musikk, joints og tidlig kaffe om morgenen naar man ikke har faatt noe sovn. Hadde en eksepsjonell opplevelse paa en liten kambodiansk sjappe der vi fikk kaffe fra en porselens kanne en tidlig morgen etter aa ha sitter og hort paa DJ Krush, Salmonella Dub og andre herligheter hele natten og blitt uderholdt av drita kambodianere paa ris vin ravenes rundt. Hadde en avtale med den ene om aa kjore meg til templene dagen etter, han kom ikke, jeg var egentlig ganske lettet. Men dog...det hadde vaert kult, han het Akira, han kjorer en motorsykkel, ringer det en bjelle?...men han kom ikke, jeg var lettet...

De fleste paa guest houset tok avsted dagen for meg, saa til sist var det bare 5 tilbake. Jeg brukte den siste dagen paa aa vandre rundt i templene, men var rimelig trott saa jeg tok meg en lur her og der og ble som regel vekket opp av at jeg hadde en masse unger sittende rundt meg av ukjendt grunn...

Dagen endte paa guest houset...men og kambodianere og ris vin. Men dog med et annet utfall enn de andre dager...For plutselig, som lyn fra klar himmel kommer det en fyr som gaar amok med 2 flasker chili i hodet paa han som sitter ovenfor meg og deretter loper og griper en kniv eller rettere sagt noe som mer ligner paa et sverd, med meg selv plassert midt oppi det hele. Jeg fatter ikke helt hva som foregaar med det samme, men klarer hurtig aa konkludere med at dette er overhode ikke optimalt og flytter meg hurtig fra aastedet. De resterende mennesker klarer aa av vaepne mannen og kaste han ut...Jeg fikk en forklaring paa det hele, men jeg kjoper den ikke helt og noe sier meg at det er haraball paa guest houset i dag, men jeg vet ikke, jeg kan ikke kambodiansk...



Dagen etter stod jeg opp tildlig og kom meg paa en buss til Phnom Phen. Jeg sov stort sett hele turen og ble vekket av et sjokk naar jeg kom ut av bussen, en vel 20 mennesker som skrek mot meg med tilbud om taxi, hotell, guesthouse, free drinks og happy pizza og menn....ikke helt det store naar man nettopp har vaaknet. Den siste bussen til Sihanoukville hadde gaatt for dagen og neste alternativ ble saa mini buss til 7 dollar. Meg og bare kambodianere, med et skap paa taket sammen med honsene. Ble rimelig nervos naar jeg begynte aa se fjell rundt meg og ingen kunne engelsk, men kom dog frem til stedet...Riktig nok 1 time for sent, men jeg har gitt opp tid naar det kommer til busser i kambodia.



Forresten utover det ogsaa, jeg har blitt tidlos, det er herlig! Dagene har jeg null kontroll over, det eneste jeg folger med er datoer. Utover det saa faar jeg folk til aa vekke meg om jeg skal naa noe, chill...Det har gaatt opp for meg at jeg har romt, fra tiden, og at jeg faktisk har klart det, i alle fall 5 mnd fremover....

Jeg kommer nok til aa vaere i denne byen et par dager fremover, det er strender her, i rest my case. Og dessuten saa maa jeg psyke meg opp til aa vaere i Phnom Phen og besoke museer som omhandler pol pot gjerninger. Det kommer til aa bli en knyttneve i ansiktet, Killing Fields og C-21. Har begynt aa lese en bok fra den tiden "First they killed my father" for aa forberede meg litt og angrer naa paa at jeg aldri har besokt autswitzc saa jeg hadde en liten ide om forferdelighetene. Det blir ikke virkelig for jeg ser det selv, hjernen min er ikke i stand til aa sitte seg inn det eller forestille seg det, det skal og maa oppleves og det kommer til aa bli hardt...