Der ja! Saa var jeg tilbake...det har skjedd mye men alt om vietnam kan beskrives i en setning....
"They lied to us....." og de ler av deg etterpaa....
Jeg motte guttene i Hoi An, der jeg samtidig gikk amok med aa lage klaer. Stedet er fylt til randen av skreddere og hvor man enn gaar saa kommer folk og skal dra deg inn i diverse butikker og sier priser som plutselig blir mye hoyere etter de halt maalt deg i hoyde og bredde og andre steder...
Vi fant et lite sted der vi mekket dresser sammen, jeg fikk laget en sort og en hvit...og spredte mine penger ut over byen og fikk klaer og sko i retur. Som igjen resulterer i at naa er det overhodet ingen plass tilbake i sekken og jeg maatte gaa til innkjop av en ny...Vi var der i et par dager og feiret bursdagen min paa en ulovelig bar utenfor byen fordi alt i byen stenger klokken 11...Det var noen rolige dager etter det, med avhenting og proving av klaer og dritt vaer og HBO paa TV og hacky sack paa rommet og i gatene...hver dag ble elven oversvomt og vi fikk gleden av aa entre en restaurant gjennom et vindu, inn paa kjokkenet, og deretter henvist til et bord...Hoi An var egentlig meget vakker, men nok en gang, hvis vaeret er dritt er det ikke fullt saa sjarmerende aa gaa rundt i gatene...
Reisen bar videre til Hue. Vi liker ikke Hue, overhodet...Dave kjopte pot 2 ganger som viste seg aa vaere the...Jeg kjopte en jakke fordi det var kaldt der, Dave fikset kameraet mitt og jeg spiste alle neglene naar jeg kikket paa mitt kjaere Ixus i tusen biter spredd utover sengen...jeg skal aldri ta med kameraet paa stranden igjen, det er sikkert, hvordan det var plass til saa mye sand i maskineriet finner jeg meget utrolig...Vi fikk lokalisert problemet, trodde vi, men akk nei...
Det var daarlige vibber over hele stedet, vi likte ikke Hue, vi maatte bort derfra, fort...
Vi leide en bil og reiste og kikket paa flere tunneller, disse orginale i motsetning til dem jeg saa tidligere. Det gikk fint denne gangen, de var storre, men det var en smule merkelig aa tasse rundt 25 meter under bakken og tenke paa at dette underjordiske system var hjem for over 500 mennesker. Hvor hver familie hadde en liten grotte paa 1,5 meters lengde, 1 meters bredde og 1 meters hoyde...Utrolig nok ble det ogsaa fodt barn der nede, 17 unger ble produsert under omstendighetene...
Vi saa ogsaa demilitarication zone og ble hengende paa en kafe i ingenmanns land og vente paa bussen til Hanoi....i selskap av en rekke flasker whisky og cola og var rimelig drita naar vi gikk paa bussen og sov godt...
Vaaknet opp i Hanoi og gikk til sengs og vaaknet opp sammen med Rhys, med et smil om munnen...mmm...
Hanoi var langt bedre enn Hue og vi brukte dagene paa aa tasse rundt og kikke paa kommunist propaganda og Ho Chi Minh monumenter...vi har desverre ikke klart aa staa tidlig nok opp for aa se Ho Chi Minh selv...Vi har shoppet falske sko og spist gode middager paa et sted der jeg rett etter et do besok ble tilbudt en bong og the sammen med bygnings arbeidere, fint lite avbrekk i middagen min...
Det er bonger over det hele, vietnameserende liker aa royke tobakk i dem, men det var ikke det jeg fikk, det er sikkert...og det er ikke uvanelig aa se en mann tasse rundt en tidlig morgen med en meterlang bong under armen...surrealistisk...
Vi bor paa "Butcher street" og naar jeg stepper ut fra hotellet staar jeg midt blandt fisk og aamer og griser og noen ganger grillede hunder og andre ekle levninger de spiser rundt om her...
Vi motte paa den kjedelige israeler igjen, og Brenda fra Holland som jeg motte i Hue som inviterte oss paa hotell fest. Troende at dette var siste dagen vi skulle ha sammen var planen aa kle seg opp i Hoi An outfit, noe vi gjorde og det var stil over det hele, sett bort fra Justin som hadde sendt dressen sin hjem og tasset rundt i en kimono i stedet og skremte vettet av selskapet meed aa ikke si at ord og ikke hilse paa noen og komme med merkelige utbrudd og spre visdom via lapper...Under navnet, "The Dragon". Hvor ideen kom fra til aa starte med vet jeg ikke, men han holdt det gaaende i godt over en time og vi andre satt rundt og forsokte aa la vaere aa le. Det hores sikkert idiotisk ut naar jeg skriver det her, men fuck for satan saa vittig, de hadde ikke musikk saa vi maatte jo ha noe underholdning...De andre gikk rett paa...
Etter dette ble det mye latter og mindre visdom og vi endte opp paa en nattklubb forsynt med vakter med skuddsikkre vester og ol til de samme priser som hjemme. Men vi maatte holde stilen, vi var i det minste kledd til aa passe inn...
Vaaknet opp med den storste bakrusen i historien og besluttet at Sapa var det neste sted...Tasset rundt i byen og stresset med Visum og diverse andre ting og fikk blomster og spiste god mat og hygget oss og tok toget mot Sapa paa kvelden, med en flaske med rom paa innerlommen...Rhys bursdag paa slaget 12 og det skulle feires ideen var dum siden vi maatte staa opp og trekke i Sapa dagen etter, men vi var dumme...
Her som i kabodia er karaoke et stort hit, men her har de det paa toget og meg og Rhys satt drita og drakk ol og sang sanger fra oasis til rolling stones, helt til dess vi fant ut at vi maatte betale for hver sang, noe som seff kun omhandlet oss, ikke vietnameserende rundt oss...Snakket med noen israelere, roykte en joint paa do og sovnet sammen i en seng som ikke var storre enn 60 cm i bredden, hva man gjor for litt kroppsvarme...
2 timer etter bar det ut av toget og paa en buss, Rhys fremdeles dritings, jeg med den vaerste bakrus og bitchy innstilling til verden og forsamlingen. Vi kom til Sapa, fikk kranglet oss til et hotellrom som angivelig skulle vaere inkludert i billetten, men plutselig ikke var det alikevel. Men etter noen telefoner og stygge blikk og ord ordnet set seg og vi fikk det fineste rommet jeg har hatt paa hele turen, med panoramautsikt over fjellene...Fikk sovet noen timer for vi skulle ut paa tur..
Trekking er vel ikke ordet, heller spasering, i nedoverbakke, blandt rismarker og lokale fjell tribes som febrilsk provde aa selge deg munnharper og jeg vet ikke hva. Tok lissom bort den store folelsen av aa vaere omgitt av vakker natur og stillhet...Men turen var vakker, vi gikk 1,6 km og det foltes godt. Spiste en dobbel middag og tilbake paa toget, der vi fikk et rom for oss selv, med et lite minus, en tog mann som selv laaste seg inn i kabinen og rotet rundt i skap og jeg vet ikke hva...
Tilbake i Hanoi var det 2 timers venting, for turen bar videre til Halong Bay. En natt paa baat og det utroligste skjedde...sol! For fuckin forste gang paa over 20 dager...En herlig tur som jeg sent vil glemme, guuu saa vakkert....ogsaa i kano...
Drakk vodka til de sene natte timer og irriterte mannskapet og fikk seldkap av to vietnamesiske damer som bodde i statene. Det var dansing, breaking og til sist bading...
Dagen etter bar det tilbake til Hanoi. sov mye, deretter middag og deretter bear Hui paa gaten som resulterte i at jeg ble rimelig dritings og naar vi entret nattklubben datt jeg ned trappen i stedet for aa gaa ned. Mye dansing, mye latter og lite hukommelse...
Saa jeg har det bra, jeg ler mye, kryper inntil Rhys hver aften og sovner med et smil om munnen og frar sammen med han til Laos om faa dager....Om det blir mye oppdatering her da vet jeg seriost ikke, siden landet angivelig skal vaere mindre utviklet enn kambodia og jeg har tenkt meg bort fra allfarvei...Men jeg skal prove saa godt som jeg kan...
Og jeg har sluttet aa royke og har bestemt meg for aa leve et sunnere og bedre liv...utrolig, men sant...
Love ya'all!
"They lied to us....." og de ler av deg etterpaa....
Jeg motte guttene i Hoi An, der jeg samtidig gikk amok med aa lage klaer. Stedet er fylt til randen av skreddere og hvor man enn gaar saa kommer folk og skal dra deg inn i diverse butikker og sier priser som plutselig blir mye hoyere etter de halt maalt deg i hoyde og bredde og andre steder...
Vi fant et lite sted der vi mekket dresser sammen, jeg fikk laget en sort og en hvit...og spredte mine penger ut over byen og fikk klaer og sko i retur. Som igjen resulterer i at naa er det overhodet ingen plass tilbake i sekken og jeg maatte gaa til innkjop av en ny...Vi var der i et par dager og feiret bursdagen min paa en ulovelig bar utenfor byen fordi alt i byen stenger klokken 11...Det var noen rolige dager etter det, med avhenting og proving av klaer og dritt vaer og HBO paa TV og hacky sack paa rommet og i gatene...hver dag ble elven oversvomt og vi fikk gleden av aa entre en restaurant gjennom et vindu, inn paa kjokkenet, og deretter henvist til et bord...Hoi An var egentlig meget vakker, men nok en gang, hvis vaeret er dritt er det ikke fullt saa sjarmerende aa gaa rundt i gatene...
Reisen bar videre til Hue. Vi liker ikke Hue, overhodet...Dave kjopte pot 2 ganger som viste seg aa vaere the...Jeg kjopte en jakke fordi det var kaldt der, Dave fikset kameraet mitt og jeg spiste alle neglene naar jeg kikket paa mitt kjaere Ixus i tusen biter spredd utover sengen...jeg skal aldri ta med kameraet paa stranden igjen, det er sikkert, hvordan det var plass til saa mye sand i maskineriet finner jeg meget utrolig...Vi fikk lokalisert problemet, trodde vi, men akk nei...
Det var daarlige vibber over hele stedet, vi likte ikke Hue, vi maatte bort derfra, fort...
Vi leide en bil og reiste og kikket paa flere tunneller, disse orginale i motsetning til dem jeg saa tidligere. Det gikk fint denne gangen, de var storre, men det var en smule merkelig aa tasse rundt 25 meter under bakken og tenke paa at dette underjordiske system var hjem for over 500 mennesker. Hvor hver familie hadde en liten grotte paa 1,5 meters lengde, 1 meters bredde og 1 meters hoyde...Utrolig nok ble det ogsaa fodt barn der nede, 17 unger ble produsert under omstendighetene...
Vi saa ogsaa demilitarication zone og ble hengende paa en kafe i ingenmanns land og vente paa bussen til Hanoi....i selskap av en rekke flasker whisky og cola og var rimelig drita naar vi gikk paa bussen og sov godt...
Vaaknet opp i Hanoi og gikk til sengs og vaaknet opp sammen med Rhys, med et smil om munnen...mmm...
Hanoi var langt bedre enn Hue og vi brukte dagene paa aa tasse rundt og kikke paa kommunist propaganda og Ho Chi Minh monumenter...vi har desverre ikke klart aa staa tidlig nok opp for aa se Ho Chi Minh selv...Vi har shoppet falske sko og spist gode middager paa et sted der jeg rett etter et do besok ble tilbudt en bong og the sammen med bygnings arbeidere, fint lite avbrekk i middagen min...
Det er bonger over det hele, vietnameserende liker aa royke tobakk i dem, men det var ikke det jeg fikk, det er sikkert...og det er ikke uvanelig aa se en mann tasse rundt en tidlig morgen med en meterlang bong under armen...surrealistisk...
Vi bor paa "Butcher street" og naar jeg stepper ut fra hotellet staar jeg midt blandt fisk og aamer og griser og noen ganger grillede hunder og andre ekle levninger de spiser rundt om her...
Vi motte paa den kjedelige israeler igjen, og Brenda fra Holland som jeg motte i Hue som inviterte oss paa hotell fest. Troende at dette var siste dagen vi skulle ha sammen var planen aa kle seg opp i Hoi An outfit, noe vi gjorde og det var stil over det hele, sett bort fra Justin som hadde sendt dressen sin hjem og tasset rundt i en kimono i stedet og skremte vettet av selskapet meed aa ikke si at ord og ikke hilse paa noen og komme med merkelige utbrudd og spre visdom via lapper...Under navnet, "The Dragon". Hvor ideen kom fra til aa starte med vet jeg ikke, men han holdt det gaaende i godt over en time og vi andre satt rundt og forsokte aa la vaere aa le. Det hores sikkert idiotisk ut naar jeg skriver det her, men fuck for satan saa vittig, de hadde ikke musikk saa vi maatte jo ha noe underholdning...De andre gikk rett paa...
Etter dette ble det mye latter og mindre visdom og vi endte opp paa en nattklubb forsynt med vakter med skuddsikkre vester og ol til de samme priser som hjemme. Men vi maatte holde stilen, vi var i det minste kledd til aa passe inn...
Vaaknet opp med den storste bakrusen i historien og besluttet at Sapa var det neste sted...Tasset rundt i byen og stresset med Visum og diverse andre ting og fikk blomster og spiste god mat og hygget oss og tok toget mot Sapa paa kvelden, med en flaske med rom paa innerlommen...Rhys bursdag paa slaget 12 og det skulle feires ideen var dum siden vi maatte staa opp og trekke i Sapa dagen etter, men vi var dumme...
Her som i kabodia er karaoke et stort hit, men her har de det paa toget og meg og Rhys satt drita og drakk ol og sang sanger fra oasis til rolling stones, helt til dess vi fant ut at vi maatte betale for hver sang, noe som seff kun omhandlet oss, ikke vietnameserende rundt oss...Snakket med noen israelere, roykte en joint paa do og sovnet sammen i en seng som ikke var storre enn 60 cm i bredden, hva man gjor for litt kroppsvarme...
2 timer etter bar det ut av toget og paa en buss, Rhys fremdeles dritings, jeg med den vaerste bakrus og bitchy innstilling til verden og forsamlingen. Vi kom til Sapa, fikk kranglet oss til et hotellrom som angivelig skulle vaere inkludert i billetten, men plutselig ikke var det alikevel. Men etter noen telefoner og stygge blikk og ord ordnet set seg og vi fikk det fineste rommet jeg har hatt paa hele turen, med panoramautsikt over fjellene...Fikk sovet noen timer for vi skulle ut paa tur..
Trekking er vel ikke ordet, heller spasering, i nedoverbakke, blandt rismarker og lokale fjell tribes som febrilsk provde aa selge deg munnharper og jeg vet ikke hva. Tok lissom bort den store folelsen av aa vaere omgitt av vakker natur og stillhet...Men turen var vakker, vi gikk 1,6 km og det foltes godt. Spiste en dobbel middag og tilbake paa toget, der vi fikk et rom for oss selv, med et lite minus, en tog mann som selv laaste seg inn i kabinen og rotet rundt i skap og jeg vet ikke hva...
Tilbake i Hanoi var det 2 timers venting, for turen bar videre til Halong Bay. En natt paa baat og det utroligste skjedde...sol! For fuckin forste gang paa over 20 dager...En herlig tur som jeg sent vil glemme, guuu saa vakkert....ogsaa i kano...
Drakk vodka til de sene natte timer og irriterte mannskapet og fikk seldkap av to vietnamesiske damer som bodde i statene. Det var dansing, breaking og til sist bading...
Dagen etter bar det tilbake til Hanoi. sov mye, deretter middag og deretter bear Hui paa gaten som resulterte i at jeg ble rimelig dritings og naar vi entret nattklubben datt jeg ned trappen i stedet for aa gaa ned. Mye dansing, mye latter og lite hukommelse...
Saa jeg har det bra, jeg ler mye, kryper inntil Rhys hver aften og sovner med et smil om munnen og frar sammen med han til Laos om faa dager....Om det blir mye oppdatering her da vet jeg seriost ikke, siden landet angivelig skal vaere mindre utviklet enn kambodia og jeg har tenkt meg bort fra allfarvei...Men jeg skal prove saa godt som jeg kan...
Og jeg har sluttet aa royke og har bestemt meg for aa leve et sunnere og bedre liv...utrolig, men sant...
Love ya'all!
posted by รจ at 5:14 a.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home