Saa var det plutselig 2006...



Meg og Rhys krysset grensen mellom Laos og Vietnam paa en skranglete buss som ikke tok mindre enn 19 timer...jeg sov hele veien, nesten og ble frastjelt min vakre diskman som ironisk nok hadde sluttet aa fungere dagen for...haha til tyven...driti ut..

Vi ankom Vientenne om kvelden og hadde en sit down i bussen sammen med retsen av de reisende og fikk oss dermed gratis skyss til byen...Byen, hovedstaden...som ligner mere en liten landsby.. Alt gaar i slow mo, ingen kjorer fort, eller gaar fort, folk smiler naar du smiler til dem, barn sier sawadiiii og vinker til deg, det er chill, veldig chill, faktisk saa chill som jeg overhode hadde forestilt meg at chill skulle vaere, og det er wannabe hippies over det hele...

Vi hadde noen rolige juledager i Vientienne sett bort fra den ene dagen naar Rhys dro meg med paa 60 km sykkeltur for aa se paa buddha figurer, sett bort fra det saa var det ingen store prestasjoner annet enn rekreasjon, enten gaaende eller syklende langs med gatene under solen. Vi tar det chill, men faller hurtig inn i tempoet...

Vi hadde 2 julaftener som henholdsvis foregikk paa indisk med indiske retter, nam, og mere chill igjen...og HBO paa TV, for vi hadde TV den dagen for jeg ville se julekavalkade, men nada julefilmer, ingen 3 notter til askepott eller ebeneser scrooge eller hva som helst, intet...saa julestemningen var vel egentlig ikke heller den helt store, selv om vi hadde sjokoladekake med nisser paa...eller en kamuflert svamp kake som vi trodde var sjokoladekake...



Vi reiste videre til Vang Vien og har oppholdt oss her en stund i en bungalow ved elvebredden. Sett noen par av de omliggende limstens grotter og klatret rundt som gale og gaatt lange turer og chillet videre i stoler langs med elven i badetoy og tatt dukkerter i elven naar det ble for varmt til aa holde ut...



Inntil vi dro paa tube tur...Et konsept som Vang Vien er godt kjent for. Betal 3 dollar, kjor en liten tur og deretter faar du utlevert en tube og de peker til elven, resten er logisk. Overalt langs elven er det barer som drar deg inn til siden via lange bambuss stenger og tilbyr deg Beer Lao og sterkere saker om vi vil, og har underholdning saann som sleng disser fra store hoyder, stupesteder og u name it. Provde slengdissen og slengte meg ut fra en 15 meters hoyde med det storste adrenalin kicket paa lenge og klrte aa lande med bena forst i stedet for ryggen...phuh...

Turen tar saann ca 2 timer og du er omgitt av utrolig vakker natur med limsten fjell og jungel mens du prover aa ignorere tanken paa slanger, siden det er masser av dem her i landet...masser...

Forste gang dreit vi paa leggen og endte op med aa sitte paa en bar til solen forsvant fra elven...ikke lurt, kaldt som faen og jeg fikk en sten i rompa, au...Den andre gangen, paa nyttaars aften var det gull, mega gull og vi drakk Lao ol og lo mye...og feiret dagen paa oyen bortenfor vaart hjem som var fylt til randen av joint roykende, bucket drikkende, opium hoye turister fra ende til annen...Og baal overalt, masser av baal og musikk som strakk seg fra Offsping til Doors og til Ray & Christian fra hoytarene. Surrealsitisk..

Vang Vien er vel det man kan kalle en turist magnet av vaerre kaliber. Og turistene er hovedsaklig mennesker som loper rundt i lin bukser og viser peace tegn og tror at 60 taller fremdeles lever i beste velgaande i en liten landsby langt borte i et drommeland kaldt Laos. Det er dop her, masser, men ingen dealere langs gatene slik som man vanligvis opplever, ingen hese stemmer fra motorsykkelmenn som spor "You want something?". Her staar restaurantene og barene for den saken og de selger poser med pot og opium, det staar skrevet paa menyen.

Det er hovedsaklig en gate som ligger paralell med en amerkansk flystripe brukt som buss stopp. Gaten er fylt med "ligge ned" restauranter som selger vestlig mat og har store wide screens som spiller Friends konstant eller andre filmer og slikt...Minner egentlig masser om Thailand, bare at man ikke trenger aa bekymre seg for politi, de er ikke her...



Men for all del, Vang Vien er vakkert, utrolig vakkert, og vi fant en flaggermus hule som ingen viste om etter en sent natte tips fra vaar fulle nabo og fant frem til den dagen etter. Et utrlig syn, millioner av falggermus som strommer ut av et miniatyrisk hull i en limstensklippe i en vel 15 min mens kjottetende fugler stuper ned i den kontinulerlige strommen og snapper seg en matbit. Et fenomen som skjer hver dag naar solen gaar ned. Vi saa en del huler ogsaa, men ble irritert ettersom alt skulle koste en smule. Som aa gaa inn i hulen eller gaa over broen paa veien eller hva som helst...



Vi ble stuck i Vang Vien litt lenger enn planlagt siden banken plutselig bestemte seg for aa holde lukket eller VISA maskinen ikke fungerte og vi begynte aa gaa tom for penger...Men det ordnet seg til sist og vi hadde heldigvis ikke gaat tom...



Men hva gjor det aa vaere stuck paa et sted der du har din egen bungalow med utsikt inn i naturen og elven rennede ved siden av, med varmtvanns dusj...

Etter Vang Vien tok vi en buss til Xiangkhoang. En helvetes affaere. Vi ble plassert i en buss som allerede var fylt til randen av Lao's. Saa til randen at det ikke var mere plasser igjen, heller ikke i midtergangen og vi ble plassert i dor aapningen til stor frustrasjon og irritasjon. Etter mye om og men fikk vi omsider lov til aa forflytte oss til taket. En herlig opplevelse i et utrolig vakkert fjell landskap til solen gikk ned...Det ble kaldt, veeeldig kaldt og det var ikke rom i bussen til aa slippe oss tilbake paa...

Det ironiske med det hele er at det er en del tabuer ute og gaar i laos...Noe vi leste oss til noen dager senere. Man skal under ingen omstendigheter plassere en kvinne paa taket paa kjoretoy siden hun da er plassert over hodene paa mennene, noe som er degraderende, og hvis noen av mennene har hellige tatoveringer vil hun da tilintetgjore deres effekt...

Merkelig hvordan penger kan opplose folks overtro, siden de med oss paa taket kunne fylle flere folk inn i bussen...men men...all hail to the dollar...



Vi besokte det arkeologiske stedet med navn "Plain of jars". Masser av krukker plassert paa toppen av diverse sletter og topper, paa steder ryddet for miner og annet krigs skrot. Meget interessant, men tragisk paa samme tid siden vi ikke hadde noen guide selv om mannen paa hotellet saa vi hadde. Saa informasjonen om omraadet fikk vi til aa tyvlytte til andre guider paa stedene.

Krukkene er plassert der av ykjendt grunn og teoriene er mange. Fra gravplass til oppbevaring til hellige ofrings steder. Men ingen vet annet enn at de er gamle, veldig gamle. Den ene mannen som var med var sikkert paa at de var puttet der av aliens, en toeri som hores mindre aktuell ut...



Noe mer enn det er det egentlig ikke aa gjore paa stedet saa vi beveget oss hurtig videre til Luang Prabang. Hadde en naer doden opplevelse paa bussen dertil, naar bussen krashet inn i en gren langs veien. Og knuste ruten paa akkurat de to setene vi hadde okkupert. Heldigvis satt vi med hodet motsatt vei og fikk ikke annen skade enn sjokket av aa faa store mengder knust glass utover oss. Og de folgende sjokk naar de viste seg at buss sjaaforen brydde seg mer om bussen enn om vi var i live...en sjokkerende opplevelse som fikk oss til aa sitte paa motsatt side av kjoretoyet neste gang vi kom paa en buss...



Vel fremme og fremdeles levende utrolig nok innloggerte oss i et hyggelig gjestehus der vi nesten ble en del av familien og brukte dagene paa aa kikke paa templer og laane sykler.

Aftenene brukte vi paa den lokale "Le Cinema", et herlig konsept. En kino med private show rooms, til 4 dollar. Rommene var forsynt med madrasser og puter og romantisk belysning og seff et wide screen med tilhorende dvd avspiller. Et godt assortement av filmer til underholdning...Vakkert..Saa vi brukte noen dollars og kvelder der spisende paa sjokolade muffins innkjopt for ingen penger....

Luang Prabang ble ogsaa stedet av forsvinninger. Hvor Rhys mistet en genser og jeg mitt gamle pass selv om det kanskje forsvant et eller annet sted paa veien til Laos...kanskje sammen med cd'spilleren. Men Rhys genser var og fremdeles er et mysterium...uten noen logisk forklaring...





Luang Prabang er en av de herligste byer jeg har besokt. Laidback som resten av Laos, fylt til raden av pagodaer og stupaer og det er planter foran hvert hus og vakker belysning sendt om natten etter at natt markedet har lukket. Byen lukker ned rundt 10 eller 11 og gatene er stille sett bort fra ungutter som prover aa selge deg dop og sier "pssst" naar de kjorer forbi.

Brukte en dag paa aa ta baaten oppover elven og kikke paa en buddha grotte og tilhorende landsbyer som solgte det samme som de gjorde paa natt markedet....







Etter vel en uke paa stedet var det revolusjonstid. Vi fikk hore at Luang Namtha skulle vaere stedet av noen franske folk som ikke visste stort om hva de snakket om...og endte opp der med en giga matforgiftning av dimensjoner. Jeg forst, Rhys etter. Spy og mage onde og senge liggende, kun avbrutt av et besok av en EKKEL edderkopp av samme dimensjoner som en haandflate og som endte sine dager under en sko...De folgende dager var onde, spy og smerte fulle, uten mye mer enn boker og do besok....herlig...







Den siste dagen laante vi en motorsykkel og fikk litt ut av dagen og sett de omliggende arealer som var fylt av rismarker og fjeller og en ku som nesten fikk oss til aa krashe med den, men som krashet motorsykkelen i stedet...

Sykdommen gjorde at vi ikke beveget oss videre nord i landet som vi tidligere hadde planlagt og vi reiste direkte fra Luangnamtha til grensen mot Thailand....



En buss tur som minnet veldig mye om hva jeg kan forestille meg turen til helvete kan vaere. Og minnet mye om grense turen jeg hadde fra Poipet til Siam Reap, bare torr i stedet for vaat. Og en idiot foran oss som konstant aapnet vinduet og lot store mengder rost stov fylle opp bussen. Jeg hadde paa en hvit genser, den var brun innen turen var omme. Humpete, tort og stovfult, men en thai billettkonduktor som var lookalike med Henning, ja Tone, din Henning, surrealistisk....

Hadde en siste aften i Laos og en siste dag fylt med Beer Lao, den beste ol fra asia, som carlsberg eier store deler av...

Forlot vemodig Laos, landet av avslappelse og anti stress og entret Thailand med et smil om munnen paa jakt etter naermeste 7/11, tilbake i vesten, tilbake til kommers og feite pakke turister med thai damer paa armen....