Bactracking, den store tingen...

Vi blir i Bangkok noen dager. Magnus har Jet Lag, vi er ikke paa frekvens, naar jeg staar opp saa gaar han og ligger seg, men det gjor ikke noe, vi bor paa Four Sons, vi har TV og HBO. Stort mer gjor vi ikke den forste tiden, reiser litt rundt i Bangkok, tilbake paa Siam Square og jeg kjoper meg troste sko. Og vi spiser paa MacD.



For avgjorelsen er tatt, reklamen har slaatt an, vi drar tilbake til Ko Chang. Tilbake til paradis og vi kjoper noe inn i det helvete med boker...og vi royker jointer og diskuterer mye, det er masse som skal diskuteres i gjennom, det er lenge siden sist. Vi blir der en uke, og Magnus prover aa vindsurfe og vi spiser masse pannekaker og vi snorkler litt og ser paa eremittkreps og blir underholdt av et sott homopar som ikke kan vaere saerlig gamle, vi referer til dem som "saann sommene". Den ene "saann sommen" sier at man gjor alt for kjaerligheten og det er derfor de er der de er naa, for de mottes i amsterdam, og han skal i militaeret, han er fra israel, men han har tenkt aa fortelle dem at han er sinnsyk og haaper det kommer til aa hjelpe...dermed var en ide fodt...hva hvis baa jeg folger kjaerligheten litt jeg ogsaa og drar til New Zealand. Ideen ble faktisk fodt litt for vi tok avsted og jeg konfronterte Rhys med ideen som ble igjen ble meget glad for forslaget! Jeg snakker mye om dette med Magnus, for mye synes han, skal bare sporre mamma etter penger...Bare sporre mamma, det er ikke bare bare, men det er den eneste losningen, saa jeg spor mamma.

Mamma tror ikke jeg er gal som jeg hadde trodd at hun skulle tro, men hun sier det er greit, hun sier road trip i New Zealand er ikke noe man har muligheten til hver dag og hun sier at det er greit.

Jeg staar i en telefonkiosk i Ranong naar hun sier dette, rett etter jeg har sett en skorpion av stor karakter og jeg er glad. Glad paa tross av at alle bussene er fulle og vi maa sove paa harde benker...

Litt for paa dagen har vi vaert i Burma, bare en liten tur, med baat. Visa run igjen...vi var der i 5 min, paa den tiden hadde vi blitt tilbudt viagra, ketamin, valium og andre medikamenter av mindre slibrig karakter, vi dro videre med en flaske rum, rum fra burma...



Vi drar til Phang Nga, vi ser oss rundt, spiser frokost og drar videre til Krabi. Der vi blir en dag, magnus gaar paa stranden, jeg stresser med billetter og shait, dagen etter drikker vi rum'en og blir kjent med en canadier. Vi faar naboklage, men jeg sier at naboen ikke skal bekymre seg, jeg sier dette med en soft gun i haanden...pekende på mannen...



Vi er paa feil plass i Krabi, saa vi forflytter oss. Neste strand, kun ankommelig med baat, der skal vi, og der liker vi oss. Vi tasser langs med vannet for aa komme til den andre stranden og klatrer ned i laguner og henger etter tau fra klipper, rimelig narvepirrende og vi bader mye, nagnus mer enn meg, jeg synes det er for varmt....



Rundt oss er det masser av turister, masser, og hvor kommer de fra, jo, skandinavia. Her har jeg tatt rygg sekken paa og vandret rundt i asia og sett etter dem naar desperasjonen har blitt for stor og hjernen har sluttet og tenke norsk, og tenke engelsk i stedet, og hvor har de vaert henne hele tiden, jo her, i Krabi og sikkert i Phuket ogsaa og garantert i Pattaya, men de 2 siste stedene har jeg ikke engang giddet aa lete.





Den siste dagen kjoper vi luksus snorkle tur til Ko Phi Phi og reser rundt i speed baat og snorkler i de mest utrolige farvann jeg noensinne har opplevd med en klarhet som man ikke kan oppnaa i sitt eget badekar. Og fisk, tonnevis med fisk, som ikke er redd en, og de kaster brodsmuler i havet rundt deg kommer de og ombringer deg og spiser, og vi dro til Maya Beach. Den fra "The Beach" som er ubestridt den fineste stranden jeg har vaert paa, men man er der ikke alene...overhode ikke...

Senere skal vi reise videre, det skjer ikke, vi blir en dag til, saa stikker vi. Hat Yai, der blir vi en dag og spiser chili con carne og jeg farger haaret, det har blitt for lyst, jeg er nesten blond...og deretter videre til Kuala Lumpur.

Vi reiste med den feteste bussen jeg noensinne har sett, ikke utrykksmessig, men komfort messig, akkurat som forste klasse i fly, nesten bedre, bare litt merkelig at den ikke hadde en do, men men...

Saa her er vi da, Kuala Lumpur, blandt husene og de farlige muslimene som ikke er farlige i det hele tatt, bare mega vennlige og de har kjempegod kurry og vi spiser nan til frokost, i morgen skal vi opp i tele taarnet, og kikke paa petronas taarnene og muslimsk museum og annet jeg vet ikke hva....



Men det er digg...