Vi ble i Port Barton noen dager og hang ut med Noel, og etter det med det canadiske legeparet som gjorde oss paranoide om vaksiner, men var ellers meget hyggelige. Utover oss saa var det ingen der, kun oss. Med hytte rett paa stranden.

Vi hadde en snorkletur og saa mange fisk, skulle onske jeg hadde et undervannskamera, for det kuleste jeg har sett her er under vann. Saa en skilpadde, men overhode ikke saa stor som den i Malaysia, men dog.

Etter noen dager ble det besluttet aa dra til EL nido, nok en gang med jeepney. Vi var advart i forveien om veien, bare ikke om at bilen maatte kjore adskillige runder rundt den lille lokalbeforlkningen for aa faa med seg alt, abselutt alt og stoppe tildsvarende paa veien, saa en tur som skal ta 1 time, tar 3. Veien var et solehelvete og jeepneyen var utstyrt med vinsj foran. 2 ganger maatte den taes i bruk, men det var bra i forhold til hva kanadierne fortalte oss, de hadde blitt sittende fast 5.





Kom til Roxas der vi klarte aa forhandle oss paa en Sweety buss, skikkelig sweet buss, mye bedre enn hvilken som helst jeepney. Der motte vi Amir som vi hang ut sammen med siden. El Nido hadde ikke helt faatt med seg at turist sesongen var over, men etter mye leting fant vi et lite sted med havutsikt. Stranden i El Nido er ikke helt det store, men oyene rundt som man drar paa tur til er vidunderlige. Vi ble en uke med baattur og skuter hver eneste dag. Herlige strender, god snorkling, god mat og smilende mennesker. Big lagoon, small lagoon, like herlig det hele.







Dagen etter motte vi Bruno og Anouk saa vi hadde oss en liten posse. Herlige mennesker hele bunten. Laante motorsykkel og dro paa tur og fant "the beach", helt utorlig strand med en eneste sveitser som hadde bosatt seg. Ja, den er til salgs...fortalte de oss mens vi laa i bolgende, storre fristelse skal man lete lenge etter...









Og saa kom regnet, det kom en dag naar vi selvfolgelig ikke i forveien hadde bestilt bussbillett, og stod i stor risiko aa maatte sitte paa taket, men vi unslapp og fikk plass inni. Man kan forresten plassere 7 mennesker paa en rad, hvis man har et sete i midten. Trangt, men godt, i miste fall saa sitter man ikke paa taket. 10 timer senere, 3 pungterte dekk og var vi i Puerto Prinsesa og dro paa Kalui restaurant, himmelsk for alle andre enn Amir som fremdeles hardnakket insistrte paa aa vaere vegetarianer og ikker spise fisk.

Etter aa haa fundert paa aa kanskje bli i puerto 3 dager til paa grunn av deres forsok aa komme i guiness rekordbok for verdens lengste sjomatsbord, slo vi det fra oss. Puerto var ikke verdens vakreste sted og om regnet fortsatte saa ville vi nok bare bli stuck paa hotellrommet saa i siste liten fikk vi booket oss et fly til Cebu.

Noen mennesker hadde nevnt paa veien at det var en tyfon, men ikke noe alvorlig, saa det trodde vi heller ikke for vi fikk sjekket nettet. Og funnet ut at vi floy undder varsel 1, det svakeste, men dog. Ikke det lureste aa fly under en tyfon, men det gikk fint.





Fremme i Cebu finner vi en by full av tiggere, unger som sniffer lim paa gata og malls, store malls, og skikkelig dyre, mannen med den storste skytevaapen jeg noensinne har sett,nastye hoteller som ikke egentlig er verdt et ore., aesj, og vi var i den nye, dyre delen av byen, lurer paa hvordan den gamle byen saa ut, huff...Ble der i en dag to, massage, malls, junk food, alt det sedvanlige, tilogmed Kenny Rogers Roosters, det maatte provers, sandwich er aa anbefales.



Det rare med filippinene i forhold til andre sydostasiatiske land er at de er kristne hele gjengen, troende katolikker av ypperste kaliber. Man kan ikke tre inn i et kjoretoy uten den paaskrevne forsikring om at "God bless our trip", "God is love" og "In god we trust"...Det er litt uvant.

Tok en baat til Behol og deretter rett til Panglao, vi er stuck, vi har moped med rommet, det er strand, det er varmt. Motte to sor afrikanere som vi hang ut med, Bev og Rob, som vi dro paa snorkletur sammen med og ble angrepet og nesten bitt av en av de storste triggerfisk jeg har sett i mitt liv. Den startet med aa bire flipperen til Rhys og deretter jakte meg saa jeg mast min flipper som aldri kom til overflaten igjen. Helsikens drittfisk....det eneste jeg husker fra hendelsen var full panikk og en fisk i full jakt etter meg, og selv om hvor mye jeg beveget meg, saa var den paa akkurat samme sted...de kan bite av en finger om de vil...











Saa dro vi og kikket paa Tarsiers og paa Chokolate Hills og naa er det ikke noe mer aa gjore annet en aa chille paa stranden og prove aa overtalke Rhys til aa ta et dykkerkurs med meg, saa jeg kan hevne min tapte flipper....