Miami er cheesy, veldig, veldig cheesy. Det er store biler, diamanter i ørene, bitches med silikon pupper, til og med prøve dukkene har silikon pupper. Det er til å le av....Men det er neon, det er art deco, det er pastell, og det er vittig.

Vi flyttet ned på et hostel, kamuflert som et hotell med dritt betjening, skitne rom, og det som værre er. Og vi drakk oss fulle og snakket med alle mulige mennesker på tilfeldige barer på ocean drive. Til sist endte det hele i drama og vi gikk hver vår vei, hvor jeg landet hos en kunstner som serverte vin og sang og danset til tidlig morgen. Vin, en masser av vin, og til sist en øl på stranden med en nymødt rapper fra brooklyn som skulle spille inn album neste dag og var sjåfør for sin fetter. Jeg husker ikke hva han het, ikke engang artist navnet, men jeg husker vi snakket om alt fra musikk til federal reserve og kapitalisme og kikket på vannet. For å komme hjem og finne min far godt tatt av nemesis, noe som jeg faktisk syntes han fortjente litt, med full matforgiftning. Noe som varte i 3 dager.







Han stod ikke opp før 22 neste dag for feire nyttår, jeg på min side tasset rundt og så på leven og ballade. Kikket på rare mennesker, butikker og drakk pils for å dra hjem og plage far med nemesis og sparke han ut av senga for å drikke oss inn i det nye år. Sinnsykt forverkeri, så nice, så ut som det var midt på dagen med private fly maskiner som flyr inn i dem. Å bli full gikk ikke etter strabasene fra dagen før, selv etter ice slush daiquiri, bloody marys, øl, vin, alt mulig greier og rare folk. Jeg gikk og la meg kl.8 på morgenen etter å ha glemt å drkke champagne og var sur over at det måtte koste 300 dollaz for se simian mobile disco, that sucked.









Så ble jeg matforgiftet...nice. Så ble vi lei, det gikk i det samme, det virker litt som gran canaria, masser av turister, mas, stress og tyt. Etter 2 dager med utsolgte billetter fant vi ut at det var på tide å reservere billetter for å se avatar i 3d, stående applaus i salen etterpå! Dro til Downtown district hvor man kunne ta gratisbane som gikk i berg og dalbane rundt i mellom skyskraperene. Prøvde å få følelsen av Cuba ved å dra til little havana, noe som ikke gikk. Er ganske moro å ha spilt GTA vice city, for man kjenner faktisk igjen ting, det er litt surrealistisk.





Siste dagen dro vi til everglades nasjonalpark med luft propellbåt og aligatorer, masser av aligatorer...og slager og greier. Den største bekymringen er at det er kaldt, noe inn i det helvete kaldt, Klærne som jeg følte meg idiotisk å pakke slik som en anorakk, hoodie og ull genser ble plutselig et hit. Det har ikke vært så kalt her på 15 år, på natta ble det ned til 3 grader og min tanke om å være på stranden og bli brun ble knust...









Dagen etterpå ble vi plukket opp av Doug, vår brooker som skulle skaffe oss en båt. En herlig eventyrfull moro amerikaner, litt stereotypisk, litt rasistisk og ganske livlig. Vi kjørte mot Palm Beach, og så 4 båter på veien. En foerferdelig en, og en som min far forelsket seg i, noe jeg ikke gjorde. Ble invitert hjem til Doug, lå inn et bud på båten. Den var satt til 99 000 dollar, vi bød 70 000. Vi så 2 andre båter inne i landet i indianaville, cattle country, der de hadde skilt som ba oss fint å la være å mate aligatorene....











På hoteller og ble plukket opp neste dag for å se på 2 mere båter. Den første båten, VAR båten. Utrolig vakker, god størrelse, vi så på en mere et annet sted inne i landet, fin, men for liten. Vi trenger 2 rom og vi trenger dører vi kan slamre når vi krangler...Så da var det å vente på hva de første vi budte på kom til å si...

Jeg krysset fingre for at det ikke skulle gå og det gjorde det ikke. De kom tilbake på 85000.YEAH!
Båten vi så på lå til 80 000, vi lå inn bud på 70 000, og i dag fikk vi beskjed om at det er i orden. Vi har båt, den er vakker som dagen er lang, og vi er fornøyde. Vi drikker oss fulle på hotellrommet og flytter inn i båten neste uke, som for øvrig ligger på en luksus marina som huser yachten til Tiger Woods. Der han gjemte seg når helvete stod på som verst fikk vi vite i dag...

Så nå er det formaliteter som, hvor skal båten registereres, hvor får vi fatt på en dinghy, hvem skal ta seg av papirene, og sist men ikke mist, når kan vi forlate dette stedet i fordel for Bahamas....og deretter videre bort fra amerkaniserte tilstander, noe vi ser frem til. Min far har begynt å snakke om at det kan være jeg kan ta båten videre på egenhånd etter at han drar hjem 12 mars. Noe som får det til å krible i magen og vekke rare tanker i hodet. Hva som skjer gjensår å se, men jeg vet en ting, og det er at hvis jeg kan så gjør jeg det...hvorfor ikke? Hvis jeg først kommer så langt, det gjenstår å se...