Det er mange ting som det kunne ha blitt skrevet om i denne bloggen, men som jeg gjør det best å la være i lys av den utrolig frustrerende situasjonen som man ikke vil huske i ettertid. Så jeg har latt være....

Dårlige mennesker, dårlige steder med dårlige mennesker og frustrasjon over tapt tid er ting man helst har lyst til å glemme.

Så jeg forteller heller om Clay. Situasjonen hadde det således at jeg befant meg på en motorvei og ventet på en buss. Bussene her er en historie for seg selv, det går rett og slett ikke, og hvis de gjør så går de ytterst sjelden. Uten bil kan man ingenting, uten penger er man ingenting. Clay går forbi meg først, jeg sier god morgen, han sier god morgen og får videre, jeg tror historien ender der, men det gjør den ikke.

Vel 10 minutter senere dukker Clay opp med en motorsykkel og spør hvor jeg skal hen, jeg skal til stranden sier jeg og venter på bussen. Clay kan kjøre meg, jeg er skeptisk. Jeg befinner meg i et dårlig område der folk angivelig skyter hverandre over en lav sko hver natt. Dette i følge Dough, våres booker, som er redd for mørke mennesker og insisterer å ikke handle på wallmart på grunn av dette. Men han insisterer, hvis jeg skal vente på bussen er det sikkert allerede mørkt når jeg kommer meg til stranden.

Så jeg sier det er greit så lenge han kjører sakte, det gjør han. Han forteller han er fra Jamaica og at han har flyttet her for 2 år siden og at han har det fint her. Vel fremme på stranden sier Clay at han snart skal til Wallmart på jobb. Etter en liten stund spør han om jeg har tenkt å være på stranden lenge, hvor jeg sier at jeg har tenkt å være på stranden hele dagen. Han forteller at han har planlagt å reise på stranden siden han flyttet her, men det har ikke blitt gjort, så han spør om han kan henge ut med meg denne dagen. Selvfølgelig kan du det, og Clay forsvinner for å hente bilen og ringer til Wallmart for å fortelle at han er syk og holder seg hjemme i dag. Og så kommer han tilbake.

Deretter går han til havet og hopper i det med det største smilet jeg har sett siden jeg ankom Florida. Vi blir på stranden og snakker inntil det blir mørkt og kaldt, om vanskelige foreldre, om Jamaica, Haiti, om arbeide, om skole, burger king vs McD, fiskehistorier og hai og inne i mellom bader Clay selv om han er bekymret for store fisker med spisse tenner. Deretter spanderer jeg mat på kinesisk buffet, den største buffet jeg har sett i mitt liv og vi spiser til vi ikke kan gå mere. Og så kjører Clay meg hjem mens vi hører på Sly and Robbie og forteller meg om hans livsfilosofi som handler om karma og om å være snill, så skjer deg snille ting. Akkurat som denne dage, og vi sier tusen takk til hverandre, gir hverandre en klem og så er jeg tilbake på marinaen der jeg startet....

Jeg har glemt å ta bilder av denne dagen, det er trist, for det er bestemt det er en av de bedre...