Dette er dagen. Wes har akkurat vært her, han er den forrige kapteinen på denne båten, han har glimtet med sitt fravær og ikke tatt telefonen når vi ringer i lang tid nå. Nå har han matforgiftning og hans forfatning er ikke til å skryte av, men han kommer for det, etter at jeg har lagt igjen flere telefonsvar over de siste 3 dager. Jeg synes det gjør godt at han har det litt vondt, jeg synes han fortjener det. Spesielt siden han faktisk skulle ha vært med på denne turen for godt over 3 uker siden, og siden det faktisk står i kontrakten at han skulle det, men det virker det som om han driter i, så jeg driter i at han har det vondt og håper det blir hengende.

Det er den første turen på havet. Vi har gledet oss til dette altfor lenge, men det har ikke vært mulig på grunn av skitne diesel tanker, venting på deler, og angivelig bestilte deler som faktisk ikke er bestilt allikevel, og folk som angivelig ikke tar telefonen, men tar den nå du ringer selv.

”Er du klar for en prøvetur?”. Min far løper opp og ned i båten, motoren er på, jeg vet ikke helt hva han driver med, men det kan se ut til at vi snart legger fra kai. Det eneste triste med det hele er at vi skal tilbake til Old Port Cove Marina, men angivelig så reiser vi i morgen. Jeg har forklart at jeg gjerne tar 10 timer i full storm hvis jeg kan få slippe å være her lenger, dette stedet suger, bigtime!