Ut på tur, vi er i Miami Beach, meg og min far, vi har store planer. Sett bort ifra en plan med hvordan i pokker vi kan finne et sted å bo der alt er overbooket fordi det er nyttår.

Jeg skal i dusjen, min far er ute og leter etter sted å sove Vi bor på et hotell som er som tatt ut av GTA Miami Vice, det er pastell, det er rosa og grønt, jeg sovnet med klærne på.

Det har vært en vanskelig ferd. Først klarte ikke SAS å fly tidsnok så vi mistet flyet. Deretter SAS radisson på Gardemoen for å neste dag finne ut at SAS har laget den største tabben så vi rett og slett ikke er på flyet til New York overhode, og gidder ikke å ta ansvar for det.

At jeg flyr ut av Mexico er heller ikke godt nok og jeg må kjøpe en ny billett fra Puerto Rico til Panama City til 5000 spenn, men jeg kan få tilbake hele beløpet, takk og pris. Skulle møte Rhys inne på avgang, men siden vi ikke kommer inn på avgang, så funket jo ikke det. Heldigvis klarte han å lure seg ut og holde moralen oppe.

Blir satt på standby og kommer heldigvis med alikevel. Men den totale paranoia har satt sine spor i sinnet, hva så når vi kommer til border control, hva så hvis vi ikke kommer inn, hva så, hva så hva så....lettere paranoid ankommer vi til Newark etter å flydd over Manhattan og frihetsgudinnen, NICE. Og møter opp på border control....

Men det er lettere enn jeg noensinne har vært med på, London er mye værre. Tolleren/politi/federal agent I dont know what, ler og spøker med oss og smiler og slipper oss rett gjennom. "You from Norway? Just come on trough"...vi går rett forbi customs, rett forbi det hele, det er utrolig. Helt utrolig, vi er inne, så til Miami, så til South beach, så til hotell, sø øl, så heftig soving, så hotel stress, men vi er her, det er det beste....

Så whatevers lost weekend, jeg er inne, du er ute...

Dykking er tingen, det er sikkert!

Etter heftige undervannsopplevelser, problemer med å holde balansen og dykk ned til 28m for å se på miniatyr sjøhester kunne man bare konkludere med at Balicasag var det STORE hit.

Dette etter litt lok og løgner fra vår dykker instruktør som snøt oss fra dykket med øyen, og vi som klagde og fikk bli med til øyen alikevel. Sammen med en reisegruppe av masser av kvinnelige Canadiere som tydeligvis har en trend med å ha tatoveringer over hele ryggen av alver...?

Så vi bestemte oss etter en samtale med dem av vi måtte dra til Malapascua. Etter en vill ferd i en buss som på veien hadde en hit and run med en taxi endte i offentlig uthengelse og mobs utenfor bussen og en rekke politier. Deretter en videre ferd med en forbanna buss sjåfør som sikkert ville miste jobben. Jeg satt stille, letter redd for mitt eget liv, frossen i setet, for å komme frem i et stykke og bli flådd av en eldre dame som hadde det eneste ledige rommet på stedet. Nice....På øyen ble vi overumplet av det som kan kalles den store stormen, så dykket der var rett og slett forferdelig med ingen sikt. Og i selskap av 2 dansker som kalte seg de riktige vikingene, med tatoeveringer av vikinger, som fungerte som en undervannsbøye for å skremme bort de haiene vi liksom skulle se. Skandale, det var penger rett ut av vinduet.



Det er alt jeg egentlig husker når jeg prøver å oppdatere noe som hendte for et år siden....det siste jeg kommer i tanker om er et luksus hotel i Manila, og barn under broen som sniffer lim og er lettere aggressive. Og massage, timelang massage for å si farvel til landet...

Så Hong Kong, hvor jeg ikke fikk sove og satt og så på en dame som etter all sannsynlighet var redd for bakterier og bygde seg at avis slott og desinfiserte alt fra sko, veske til seg selv. Fasinerende greier. Fly hjem igjen, lander i København og rett i kolonihavehuset til Bianca med Asti og gode stunder, alltid et hit!